Norge må gå foran og innføre en “GAFA skatt”!

Frankrike har i forrige uke blitt enige med Apple, i et forlik, at de skal betale tilbake skatt som de har unndratt over de siste ti årene. Summen er ikke offentlig men kravet var opprinnelig 200 millioner Euro. I 2016 tvang Frankrike Amazon til å betale 200 millioner Euro i skatt for deres virksomhet i landet. Det er fra før av kjent at Apple, Amazon, Facebook, og Google omsetter for milliarder i Norge uten at de blir krevd for skatt på hele omsetningen. EU påla i 2016 Apple å betale 13 millioner Euro i straffeskatt for sin virksomhet i Irland. Den gang beregnet man at Apple betalte så lite som 0.005 % i skatt i EU. Nå tar europeiske politikere til orde for innføringen av en såkalt “GAFA skatt” (GAFA: Google, Apple, Facebook og Amazon). EU jobber i disse dager med et konkret forslag om å innfør en egen tech-skatt nettopp for å få tak i de rettmessige skattepengene. Norske myndigheter har ikke uttalt seg hverken for eller mot en slik skatt, men i Danmark har regjeringen nylig uttalt at man helst lar det være. Den Danske regjeringen er eksplisitt redd de store amerikanske selskapene skal hevne seg og holde tilbake investeringer i Danmark. Kan vi ane at Norge stiller seg på dansk side? Er vi redde for amerikanske reaksjoner?

Sammenfallende for en trend i EU hvor de største tech-selskapene nå i økende grad reguleres har Facebook sin bruk av data kombinert fra Instragram og Facebook blitt forbudt i Tyskland. Dette som et ledd i å minske Facebook sin overveldende dominans på annonsemarkedet. Facebook, Google, Amazon og Apple har garantert mer statlig europeisk regulering i vente. GAFA skatten er tenkt å være en sjablon-skatt, hvor de tech-selskapene som har en omsetning på over 6 milliarder kroner, skal betale 3 % i skatt til EU.

Hvorfor ønsker vi ikke å utforme politikk og regelverk i denne retningen i Norge? Hva skyldes det at Norge sitter på gjerdet og avventer situasjonen? Det kan virke merkelig i og med at vi har valgt å agere på områder hvor bevisene er færre og det ikke har vært noen debatt i forkant. Jeg tenker selvsagt på de udokumenterte Huawei-anklagene fra PST og Justisministeren for noen uker siden (anklager som Datatilsynet mener kan være grunnlovsstridig).

Huawei-fabrikk i Kina. 100 milliarder dollar omsetter den kinesiske tech-giganten for.

Norge har valgt å følge USA sine anmodninger om å offentlig sverte kinesiske Huawei for å hindre de i å bli leverandører av basestasjonene for 5G nettet som skal ut på anbud rundt om i Europa nå. I denne forbindelse er det hensynet til rikets sikkerhet som løftes frem. Jeg skal ikke ha noen mening om Huawei og deres koblinger til den kinesiske staten, men Norges Justisminister tar gjerne til orde for å regulere internasjonale selskaper når beskjeden kommer fra Trump/USA, men tar ingen egne initiativ. Det tyder på at de mangler en politisk holdning til dette. Jeg kan ikke huske at PST eller Justisdeparementet noen gang har gått ut og pekt ut et enkelte (så langt jeg kan forstå, lovlig) selskap.

Burde all kritisk infrastruktur være statlig?
I Tyskland pågår det en gryende debatt om staten skal kjøpe seg opp i infrastrukturselskaper for å hindre at de store internasjonale aktørene får for stor innflytelse på områder som burde vært under statlig og demokratisk kontroll. Om vi ikke ønsker kineserne som leverandører, har vi bare svenske Ericsson igjen som kan levere 5G infrastruktur.

Om Tyskland og Frankrike ikke kan, som et aktuelt eksempel, produsere sine egne tog må de til sist velge kinesiske tog og lene seg på de når det kommer til fremtidens hurtigtog og denne delen av landenes kritiske infrastruktur. Om Norge vil ha et fremtidig eksportmarked, for la oss si for e-helse, må trolig staten kunne se for seg å investere massivt i norske selskaper (som kan bruke hjemmemarkedet og statlige avtaler) til å lære og utvikle seg for så å ta steget ut i verden. Alternativet er at våre helsesystem, vår data, og kritisk infrastruktur (tog, strøm, 5G etc.) blir avhengig av amerikanske eller kinesiske løsninger og leverandører. Estland er et godt eksempel på land med dårligere forutsetninger enn Norge som har tatt modige valg med tanke på å utvikle kritisk infrastruktur hjemme og lykkes.

Vår sittende regjering har det travelt med å selge ut alle statlige selskaper til utenlandske aktører og investorer. Det gir jo ingen mening i en slik ny internasjonal økonomisk og næringspolitisk virkelighet om Regjeringen da ikke kun lar politikken styres av ideologi (og mye tyder jo på at det er det foreldede dogmatiske, ideologiske prinsipper, som står i veien for moderne politikk og visjoner). Regjeringen har så langt ikke annonsert noen politikk som kan regulere de store tech-selskapene. I EU og spesielt i Tyskland og Frankrike svinger pendelen den motsatte retning. Er Norge i ferd med å komme i skikkelig på bakbenene i viktige økonomiske spørsmål og i utakt med resten av Europa hva gjelder sentrale politiske spørsmål knyttet til den pågående digitaliseringen?

Digitalkapitalismen

Tech-selskapene ønsker å kontrollere alle aspekter av våre liv og det vi gjør, for profitt. En dristig og viktig ny bok, The Age of Surveillance Capitalism av Shoshana Zuboff, identifiserer en ny epoke av kapitalismen. Før var det vi som søkte i Google. Nå er det Google som søker i oss. Hva forteller det oss om hvor digitaliseringen er på vei?

Over mer enn syv hundre sider beskriver Zuboff en”dispossession cycle” der vi alle jevnlig blir plyndret, våre opplevelser kidnappet og ekspropriert.

Glem klisjeen om at hvis det er gratis, da er du mest sannsynlig produktet, skriver hun. Du er ikke produktet; du er den forlatte kadaveret. Produktet kommer fra overskuddet av informasjon Tech-gigantene har røvet fra livet ditt. Det verste i en slik utvikling gjenstår likevel fra og materialisere seg, hevder hun, Tech-gigantene skifter nemlig nå strategi fra å fokusere på å kunne forutsi vår atferd til å konstruere den. Det er ikke lenger nok å automatisere informasjonsflyten om oss, advarer hun; målet er å automatisere oss!

Det eksisterer åpenbart en del diskusjoner om verdien av denne bokens evne til å bidra med en skarp kritikk av digitalkapitalimen (se under), men uansett er den et tungt bidrag til debatten om hvor kapitalismen og digitaliseringen er på vei.

Spesielt er jeg interessert i å forstå påstanden hennes om at den forrige industrielle revolusjonen kostet menneskeheten miljøet, mens den digitale industrielle revolusjonen nok vil koste oss humanismen og demokratiet.

Jeg skal komme tilbake til denne boken som jeg leser nå, men begynner her med å samle litt bakgrunn og lenker av andre som har skrevet og tenkt litt om denne boken.

https://www.theguardian.com/books/2019/feb/02/age-of-surveillance-capitalism-shoshana-zuboff-review

It`s been a while…

Da var det gått et år siden jeg oppdaterte disse sidene. Tanken har vært å bruke siden til å holde orden på mine tanker og samle referanser og erfaringer så de ikke bare flyr avsted. Å ta seg tid til dette er viktigere enn noen gang. En mjuk start i dag…

Huawei
Hvor rart er det ikke at PST nå går ut og anklager, uten å legge frem bevis, kineserne for å har tenkt å bruke Huawei til å stjele data fra norsk industri og norske privatpersoner. Min sønn og samboer kjøpte akkurat hver sin Huawei-telefon som fortsatt selges over disk. Hva skal man tro. Kan justisministeren bare ta for seg et selskap og anklage de helt uten å legge frem noe annet enn vage påstander? Er ikke i tvil om at man skal holde øye på kineserne som sikkert kunne tenkt seg å spionere eller bygge opp en kapasitet til å overvåke trafikken på våre basestasjoner (5G), men hva med de landene og selskapene som vi alt vet spionerer på oss? Hva med de som er tatt med buksene nede og som beviselig har tråkket over denne streken PST og Justisministeres er redd kineserne skal (i fremtiden) tråkke over? Snowden avslørte for en stund siden amerikanske NSA og deres omfattende overvåkning og spionering (først nektet alle på at noe slikt kunne foregå, så når det ble kjent at det var slik fikk vi høre at det viste jo alle). Facebook ble tatt i fjor. Russerne er under press for å ha blitt avslørt i samme ærend. Skulle vi ikke starte med å stenge ute Facebook og Google? Skulle vi ikke avslutte samarbeidet med NSA? Er Trump tryggere en Xi?

For meg ser det ut til at den norske reaksjonen kommer på direkte anmodning fra nettopp USA. Har vi ingen egen vilje? Hvorfor kan vi ikke ha en debatt om dette i offentligheten? Er bevisene for vage eller vil de ikke avsløre sine kilder? Skal vi bare stole på dem? Vet de hva de gjør?

Hvor trygt/lurt er det å etablere en business i Norge om man når som helst kan bli uglesett av myndighetene uten at anklagene blir begrunnet og bevis lagt frem? Er det ikke akkurat den typen udemokratisk spill vi beskylder kineserne for å bedrive? Hva forteller det da om oss? At vi er underlagt USA og er villige til å se våre prinsipper falle for å beskytte oss mot nettopp de som ikke spiller etter reglene (men at vi lystrer de som beviselig ikke følger reglene)? Dette skjer akkurat i de dager det legges frem en ny e-sikkerhetslov for Norge. En lov som gir PST full tilgang til alle norske innbyggere og bedrifter sin data og som Datatilsynet mener bryter med selveste Grunnloven Hva skjedde med debatten om innbyggernes (digitale) vern? Hva lærte vi av Lund-kommisjonen som grundig gikk e-tjenesten/PST opp etter sømmene og avslørte at de bedrev ulovlig overvåking og registrering av norske borgere på bakgrunn av deres politiske holdninger?

Kanskje skulle vi etterlyse en større debatt om sikkerhet og personvern istedet for å peke på kineserne som den store stygge ulven uten å si hva vi legger i det. Ja kanskje er det på sin plass å be om en Lund-kommisjon 2. Bortsett fra USA er det bare den eneste leverandøren av 5G basestasjoner, Eriksson, som står igjen (når ingen får handle med Huawei) som vinner.

En ting vet vi. Norge er et lite land og har ikke råd til å ha verdens nest største økonomi, Kina, som fiende. Dette lærte jo Norge med alt som skjedde når vi delte ut Fredsprisen til Liu sist.

Oppdatering

Siden jeg skrev dette har jeg lest svenske myndigheters reaksjon på påtrykkbingene fra USA på EU. Svenskene gjør en edruelig tilnærming som i mine øyne gir mening i en slik situasjon.

För svensk del har PTS tidigare gjort klart att de EU-regler man följer inte ger möjlighet att ställa krav på vilken utrustning som används utan att man bara utdelar tillstånd för frekvensutrymme och att det är operatörerna som avgör vilken utrustning som används.

Men i en intervju med TT nyligen gör digitaliseringsminister Anders Ygeman klart att han är öppen för att se över dagens lagstiftning.

– Jag vill inte peka ut ett enskilt bolag, men när vi ser den svenska lagstiftningen att vi har möjlighet att dra in eller vägra tillståndet för en operatör, så bör vi också överväga om vi ska ha möjligheten att utesluta en leverantör.

Facebook døde denne uken

Bruken av Facebook stagnerer nå viser ferske tall. I enkelte land i Europa går bruken ned. Selv om Facebook har nesten 1.5 milliarder bruker kan mye tyde på at vi i disse dager ser begynnelsen på slutten for Facebook. Selvsagt vokser ingen ting inn i himmelen og kanskje nådde selskapet en grense for hvor mange som til slutt laget seg en profil, men spådommen om Facebook sin skrantene helse handler om helt andre ting enn at vi bruker det sosiale mediet mindre og mindre, for Facebook er havnet i skikkelig hardt vær og rystes nå av avsløringer som setter spørsmålstegn med deres forretningsmodell såvel som deres rolle i våre alles liv. Sågar Facebooks rolle for å bringe en norsk justisminiseter som amerikasnke preseniden til makten kan se ut til å ha røtter i effekten av fenomenet Facebook.   

Onde Facebook
I helgen ble det kjent gjennom The Guardian at Facebook slapp fra seg profilene til 50 millioner av brukerne før det famøse presidentvalget i 2016. Cambridge Analytica brukte dataen til å nøre opp under hatet og feilinformasjon helt ned på personnivå. Facebook er nå veldig lei seg for at dette har blitt kjent, men ventet helt til The Guardian la fram bevis før kastet ut Cambridge Analytica som kunde (de hadde Trump sin valgkamporganisasjon (kilde) som kunde). På toppen av det har amerikanske sikkerhetstjenesten i vinter lagt fram bevis på at russiske myndigheter laget falske brukere som igjen plantet feilinformasjon som direkte påvirket valget.

Facebook var lenge glade for all trafikk de kunne få.  De ville bli sette på som en plattform for deling av alt mulig rart uten at de skulle behøve å ta ansvar for det som ble delt. Derfor ville de ikke definere seg som utgiver (forholde seg til redaktørplakater og nasjonal lovgiving). Ei heller vil Facebook betale skatt i de landene de opererer, noe som har ført til at skatt som regionele og nasjonale aviser betalte for sine annonseinntekter ble tatt ut av Facebook i land der de betaler lite eller ingen skatt. Slik forsvant det milliarder i skatteinntekter i land som Norge når avisene tapte annonsemarkedet til Facebook og Google.

Facebook har nå anerkjent at de har laget algoritmer som viser oppdateringer som gynner delinger og likes-klikking av innhold som ikke er faktabasert, men tvert om er oppspinn og falske nyheter. Legger du ut et bilde av dine barn naken på stranden blir bildet rapportert og fjernet med det første, men bringer du ren og skjær løgn i form av en falsk nyhet blir den stående. Det er med Facebooks troverdighet at falske nyheter sprer seg, men oppsiden for Facebook er at de tjener mer penger på falske nyheter enn faktabaserte nyheter. De har med andre ord en økonomisk interesse av at falske nyheter sprer seg, og nå vet vi at falske nyheter sprer seg mer enn faktabaserte nyheter. Å forholde seg til utgiveransvaret er noe Facebook tar lett. Nakenbilder lukes bort av deres ansatte, men de vil ikke rense dessinformasjonen. Det vil endre seg.

EU sin nye lovgivning for personvern skaper hindringer
Fra og med mai må alle som samler informasjon om privatpersoner tilby seg å slette all data de har lagret om brukeren ber om det. De må også få en tydelig tillatelse for å lagre data om oss. EU sitt GDPR direktiv endrer forutsetningene for Facebook sin forretningsmodell. Facebook har tjent sine penger på at vi brukerne deler informasjon, hvorpå de kan selge vår oppmerksomhet til annonsører. For å nå oss, må de vite hvem vi er så markedsføringen fra annonsørene treffer så rett som mulig. Med GDPR forsvinner denne muligheten. Legg da til at Facebook sin troverdighet nå er sterkt svekket og at de nå må ut å forsvare sine etiske og moralske hensikter. Er de et selskap som gjør alt hva de kan for å tjene penger, eller vil de skape en bedre verden? Om Facebook skaper enorme verdier for seg selv på dataen vi gratis bidrar med, skulle det ikke være naturlig at vi fikk litt av pengene? Vi er jo tross alt produktet de selger til annonsørene. Jeg levde lenge i troen på at det var en tjeneste.

I Tyskland og Frankrike vil man nå begrense Facebook sine muligheter til å manipulere og gjøre seg rike på vår oppmerksomhet. Deres dominans kan komme til å brytes opp og mange vil nå tvinge de til å ta ansvar for hva plattformen brukes til. Det ser ut til at de største sosiale mediene skal begrenses og skattlegges slik vi gjør det med tobakk og etter hvert sukker. Vår avhengighet av Facebook ser ut til å være skadelig for oss.   

Det sies at de selskapene som lurer kundene sine til slutt uansett avsløres og derfor dør bort. Tenk deg forskjellen på en bedrager og en tryllekunstner. Bedrageren forteller deg ikke at han har tenkt å lure deg, mens magikeren er helt åpen om at han skal trylle, men han avslører ikke bedrageriet. Facebook er bedrageren som tryller uten å fortelle oss at vi er utsatt. Det vil til slutt koste Facebook dyrt. Det vil også åpne for andre og nye  aktører som i sin tur kan levere det vi faktisk trodde vi fikk av Facebook.

Post Facebook
Nye tjenester vil dukke opp og erstatte det Facebook hjalp oss med på sikt, men da kanskje uten en ond algoritme. Åpenhet og gjennomsiktlighet vil sansyneligvis prege Facebooks arvtagere. De nye aktørene kommer naturligvis til å bruke Facebook som et springbrett til å lokke kunder over til sine tjenester og plattformer. Så selv om det har tatt lang tid for Facebook å bli så store, kommer det til å gå svært mye raskere for en konkurrerende tjeneste å lokke brukerne med hjelp av Facebook. 

/Lars Iversen

https://www.theguardian.com/media/2018/jan/29/social-media-tobacco-facebook-google

https://www.independent.co.uk/life-style/gadgets-and-tech/news/mark-zuckerberg-universal-basic-income-harvard-commencement-speech-facebook-president-bid-a7757781.html

https://www.theguardian.com/technology/2017/dec/12/facebook-ad-revenue-countries-earned-ireland

https://www.theguardian.com/commentisfree/2018/mar/18/facebook-extremist-content-user-data?utm_source=esp&utm_medium=Email&utm_campaign=Opinion+UK+connected&utm_term=268087&subid=1885270&CMP=ema_opinionconnectuk

https://www.theguardian.com/commentisfree/2018/mar/19/a-year-without-tech-debt-gadgets-reconnect-nature?utm_source=esp&utm_medium=Email&utm_campaign=Opinion+UK+connected&utm_term=268087&subid=1885270&CMP=ema_opinionconnectuk

 

 

IDC spår om framtiden for det digitale skiftet

Det amerikanske IT-selskapet IDC har kastet seg på trenden om å spå framtiden den digitale transformasjonen. Jeg skal se om jeg får tid til å kommentere de ti punktene etterhvert, men her er de i alle fall. Det er ikke småtterier som skal gjøres om de får rett.

Uansett, ved utgangen av neste år vil digitale transformasjonsutgifter i følge IDC nå 1,7 billioner dollar over hele verden, en økning på 42 prosent fra 2017. IDC forutser at 2019 vil alle digitalt transformerte organisasjoner generere minst 45% av inntekten fra digitale forretningsmodeller.

The predictions from the IDC FutureScape for Worldwide Digital Transformation are:

Prediction 1: By the End of 2019, DX Spending Will Reach $1.7 Trillion Worldwide, a 42% Increase from 2017

Prediction 2: By 2019, All Digitally Transformed Organizations Will Generate at Least 45% of Their Revenue from “Future of Commerce” Business Models

Prediction 3: By 2020, Investors Will View Digital Businesses Differently, with Specific Measures Based on Platform Participation, Data Value, and Customer Engagement Accounting for over 75% of Enterprise Valuations

Prediction 4: By the End of 2018, at Least 40% of Organizations Will Have a Fully Staffed Digital Leadership Team Versus a Single DX Executive Lead to Accelerate Enterprise-wide DX Initiatives

Prediction 5: By 2019, Personal Digital Assistants and Bots Will Execute Only 1% of Transactions, But They Will Influence 10% of Sales, Driving Growth Among the Organizations That Have Mastered Utilizing Them

Prediction 6: By 2020, in over Half of Global 2000 Firms, Revenue Growth from Information-Based Products and Services Will Be Twice the Growth Rate of the Balance of the Product/Service Portfolio

Prediction 7: By 2020, 85% of New Operation-Based Technical Position Hires Will Be Screened for Analytical and AI Skills, Enabling the Development of Data-Centric DX Projects Without Hiring New Data-Centric Talent

Prediction 8: By 2020, 25% of Global 2000 Companies Will Have Developed Digital Training Programs and Digital Cooperatives to Compete More Effectively in Talent Wars

Prediction 9: By 2019, 40% of Digital Transformation Initiatives Will Be Supported by Cognitive/AI Capabilities, Providing Timely Critical Insights for New Operating and Monetization Models

Prediction 10: By 2020, 60% of All Enterprises Will Have Fully Articulated an Organization-wide Digital Platform Strategy and Will Be in the Process of Implementing That Strategy

Originalteksten finnes her

En klok kommentator i Forbes skrev nylig om disse ti spådommene:

Businesses are all in, but what does this mean for the way we work? We’re not going to keep doing the same things, through the same processes, if there’s a new platform in town. What will things really look like? Will workplaces become sullen, with everyone busy tending to systems and software that are supposed to be doing the heavy lifting of the organization? Or will digital jazz things up with new possibilities and new energy?

Digital transformation isn’t just about plopping in new technologies and forcing (I mean, persuading) employees to follow new processes. Too many organizations will attempt to throw new technology on top of their creaky, calcified ways of doing business and expect miracles. It doesn’t work that way.

Dan North, a well-known speaker, author and consultant on all things change-related, took a look at the ways we will be working in a post-transformation workplace, observing that the most successful transformations he has witnessed are those that are lead with enthusiasm, energy and compelling vision.

Digital success comes from dedicated individuals taking “the time and effort bringing people on the journey with them,” North explains. Inspired leaders “create and nurture a groundswell of enthusiasm; they engage, challenge, educate and support the middle and senior managers whose world is being turned on its head; they gain the executive sponsorship and investment to carry the whole thing forwards; they use external help because they know they can’t do it all themselves. And they do all this without recourse to canned methods or certification Ponzi schemes.”

Spennende tanker om Amazon Go

Det har vært mye buzz om Amazon sin nye hel-automatiserte butikk i Seattle som åpnet nylig. Jeff Bezos er jo beryktet for å endevende verdikjedene i bransje etter bransje og etter noen år med prøving og feiling rundt hjemlevering av mat kjøpte Amazon Whole Foods for en tid tilbake og alle har siden undret hvordan dagligvarehandelen nå skal få seg sitt “Kodak moment”.

Som med alt annet disse tech-gigantene gjør handler det om å legge fantastiske midler på å automatisere og ta ut effekten av digitaliseringen for så å endevende nær sagt alle bransjer. Bransjer som ofte sliter med å gjøre transformasjonen fra den analoge verden (litt som Rema 1000 eller Norgesgruppen med faste kostnader som tvinger dem til å fokusere på kjernevirksomhet framfor innovasjon) til den digitale, mens altså Amazon og Google er digitale fra begynnelsen og ikke må skifte motorene mens flyet er i luften så å si.

Leste denne svært insiktsfulle artikkelen om den analoge verdens kamp for å være innovative i lys av de fødte digitale selskapenes formidable fortrinn og forutsetninger.

Norwegian vs Swedish Innovation policies

Sweden and Norway have two very different innovation policies. Sweden are making tight connections to Bryssels while Norway is withdrawing public risk capital from the Startup financing market and asking the private risk sector to take main stage and help build a new economy as the oil dependency needs to be cured.

Sweden – Game Plan Europe

Significant funding is yearly allocated to Swedish research and innovation for excellence and competitiveness. In addition to national funding, Swedish actors compete for considerable resources in the European research and innovation programmes. By June 2016, approximately 400 Swedish organisations had been awarded more than 550 MEuro from the European programme for research and innovation; Horizon 2020.

Launched in 2014, Horizon 2020 has come halfway through its seven-year programme period. Considerable amounts of funding towards individual grants and collaborative projects remain to be distributed in the coming years, and novel schemes such as the European Innovation Council are expected to be introduced. At the same time, the Commission and member states are taking initial steps towards the coming Framework Programme.

At Game plane Europe we discussed how to maintain a strong Swedish leadership in European collaborations for innovative solutions on global societal challenges and excellence.

A Swedish perspective on European Research and Innovation
Sweden is an international leader in research, innovation and business. As such, the country has high ambitions for participation in European research and innovation programmes. Horizon 2020 has the potential to substantially reinforce Sweden’s investments in research and innovation and to drive international cooperation. The session presented political priorities for maintaining a competitive Swedish research and innovation system with a focus on European investments in the coming years.

http://www.vinnova.se/en/Publications-and-events/Calendar/2016/Welcome-to-Spelplan-Europa/?utm_campaign=unspecified&utm_content=unspecified&utm_medium=email&utm_source=apsis-anp-3

Norwegian named their plan: Good ideas – Future jobs

The plan allocates NOK 400 million in measures to make it easier to succeed as an entrepreneur in Norway. In addition to supporting the Norwegian entrepreneurial environment, is one of the aims to attract more foreign players, both companies and investors.

Minister of Finance, Monica Mæland highlight three main features of the plan that will make Norway a “better entrepreneurial country”: Make access to capital easier Making entrepreneurship and innovation to a part of education in Norway Creating a culture of rooting for entrepreneurs and accept that not everyone succeeds. – Many will fail Norwegian Minister believes that today is a culture in Norway where many fear to fail, and we hope the entrepreneurial plan will help change these attitudes. – There are many who think that it is shameful to failed, rather than looking at it as an important experience, says Mæland. – Many entrepreneurs will fail, the important thing is that they do it at as early a stage as possible of corporate life, she says.

https://www.regjeringen.no/contentassets/ff38c0b943c740fea43752f099a2632c/grunderplan_2015.pdf

Norwegian government criticized by tech entrepreneurs

The last weeks Norwegian entrepreneurs have openly been targeting the government for it´s innovations efforts. Public risk finance have been redrawn from the market and digitalization is still not at the top of the priority list.

(Norwegian/DN) Grunder Opprør – Entrepreneurial revolt against politicians

“In a new manifesto takes several of the most prolific entrepreneurs urged to spend two percent of the oil fund for start-up businesses, as well as create a super fund in ten billion.

Among the requirements is a separate digital department, programming as a compulsory subject in primary schools, a super fund of 10 billion was invested in entrepreneurial companies, as well as turning two percent of Oil Fund towards investments in privately held growth companies

(Norwegian/Aftenposten) Norge må sette digitaliseringen som øverste prioritet. Foran arbeid, helse, klima og skole –  Norway must put digitization as top priority. Over work, health, climate and school

(Google translate) The major structural shift away from an oil and gas-based energy is inevitable and will alone require significant new growth. It is necessary for the world and Norway will achieve climate targets, while oil and gas will ousted greener energy. Even with an oil price between 60 and $ 94 – significantly higher than today – must rest of Norway’s exports more than double in up to 2040 to compensate for the decline in the petroleum sector. This amounts to almost as much money as all state tax revenue from mainland Norway. So we need an enormous amount of creativity and innovation to succeed in petroleum realignment.

Here’s the solution: Norway must put digitization as top priority. Front work, ahead of health, ahead of climate, in front of school. Because we as a nation will not be able to achieve the goals we have set ourselves within these political heartland, if they fall outside the scope of the digital future. The policy will simply not work” 

The man behind this initiative – Frode Eilertsen, a former Executive Vice President and Head of Digital Transformation of Schibsted, global head of tech in the energy sector for McKinsey, venture capitalist and entrepreneur from the United States.o

Here is from the manifesto they wrote this week:

The Norwegian society is facing dramatic changes. The disruption that every day reaches new corners of our society, due to a rapid development of technology, the explosion of data and quantum leap in artificial intelligence. Now is governed by global players, it affects hard across sectors and turmoil will have major consequences for our society. Many Norwegian companies currently lack the ability to innovate within the established structures and the defects largely expertise to respond to the technological transformation. Especially vulnerable are the very large and established. Meanwhile, expect the stock market that these businesses deliver an annual economic growth of up to 20 percent over the next 15 years. In addition, the politicians that there are these old locomotives that will deliver new jobs.

We think it is not realistic with the current development. Historically, such growth only in exceptional cases occurred among the most successful gazelle companies. And today is competition from new start-up companies and global players too strong and gets stronger; operators not only threatens future growth, but ultimately all the sovereignty of Norway and the foundation of our welfare model – financing and control. Not only within certain sectors, but also within the community core areas – health, education, energy, transportation, banking, insurance – even public administration. Norway must therefore put digitization as top priority. No work, no health, no climate, no school. This is not because these areas are not very important and the sum constitutes the foundation of the Norwegian society of the future, but simply because we as a nation will not be able to achieve the goals we have set ourselves within these political heartland. If they fall outside the scope of the digital future, then the policy will simply not work. Then all the Norwegian welfare model threatened.

 

Adobe Kickbox – innovating ideation

3042128-slide-s-1-adobes-kickbox-the-kit-to-launch-your-adobe-kickboxAdobe just launched their new internal ideation tool Kickbox. Lot´s of companies are finding innovative ways to drive ideation internally and Adobe have found a very interesting approach giving away a physical kit with standard work shop equipment (pens, notebook, post-it, etc.) but more importantly they hand out a credit card prepaid with 1000 USD!

(Adobe) It’s designed to increase innovator effectiveness, accelerate innovation velocity, and measurably improve innovation outcomes. It can also optimize innovation investments by reducing costs compared to traditional approaches.

If a lot of ideas do not come out of this initiative, it will at least show that Adobe wants to listen to their employees in their search for the next big thing.

(FastCompany) The philosophy behind Kickbox is simple: The most creative people lurking inside Adobe might not want to deal with the bureaucracy of pitching what could become the company’s next hit product. So Kickbox is built to be an all-in-one package to enabling anyone to prototype, test, and iterate her concept with as little corporate overhead as possible. To date, 1,000 employees at Adobe have cracked open a Kickbox. And 23 have seen their ideas graduate to receiving more investment from senior management.

Read more about Adobes Kickbox here:

 

Open innovation challenges without a strategy

Skjermbilde 2015-02-22 kl. 14.16.58In the future most companies will rely on open innovation, in different forms, to drive the development of their products and services. In order to become attractive for external talents, startups, SMEs etc. they will have to present a clear value proposition for why the externals should contribute or cooperate. Still most companies are only using open innovation initiatives as marketing (contributors win prizes) and basic ideations because they lack an open innovation strategy and the ability to present real value for the external players.

Take the Schiphol Airport Challenge as an example. The airports baggage handling system needs to be further developed. The needed innovation for developing a new system will not come from within and now they are asking for help. This kind of challenges are called ideations. KLM are simply looking for new ideas, not systems, or companies with new innovative solutions to solve the challenge. So why should anyone submit an idea to their challenge?

Well, you will, if you are one of three winners, be rewarded with 10 000 €. On top of that you might be invited to join the pilot project to implement the winning idea. But will that attract the right kind of innovators and solutions to the defined challenge?

  • The innovator will not let an business idea go for 10 000 € – it´s not worth the effort – the prize sum is to low (maybe as a student exercise only)
  • Who will own the future rights to the innovation if adopted? Do the winner give away the idea that obviously have a bigger value for the company, for only 10 000 €?
  • A good business idea to win a challenge like this would also potentially benefit a whole industry (airports) if developed – is the plan to build a company to deliver this innovation to other airports – or for Schipol to sell this and pocket the future  profits?

Ideation competitions might work as an internal activity inside a company, to bring out creativity and collaboration among employees, but cannot directly be applied to external open innovation without a strategy.

Successful pilot projects can result in supplier negotiations with KLM and/or Schiphol for acquisition of up to 30 Automated Baggage Handling Systems. Furthermore, there will be the opportunity to market and demonstrate successful solutions (together with KLM and Schiphol) to other airports.

Schipol should be ready to invest and help build companies that could help them develop their baggage services. A clear value proposition would then be to give an external startup or exciting service provider access to their systems (digital and physical), work with their experts, and later even help sell the innovation to others (scalable). I wouldn’t be surprised if Schipol or KLM have great lawyers, back-end resources that also might come useful for building companies that would be based on their current challenge outcome. In the end, Schipol and KLM are only one of many airports in the world that the innovator could work with. In this case I as an innovator get´s 10k€, and will contribute with my time to develop a service/product that might be implemented and might be sold to others at a later stage. What will the innovator(s) live from during this time? Who will own the end product? This is only about what KLM and Schipol wants (better baggage handling – incremental innovation) and not based on what the innovators need.

KLM should learn from Lufthansa who actually have a strategy for working with open innovation, I´m pretty sure that this current initiative will go down internally at Schipol and KLM as something that in the end took a lot of resources and came with a high prize and no real innovation came out of it.

Open innovation do work, if it´s done the right way, but you will need a strategy.

/Lars