Norge må gå foran og innføre en “GAFA skatt”!

Frankrike har i forrige uke blitt enige med Apple, i et forlik, at de skal betale tilbake skatt som de har unndratt over de siste ti årene. Summen er ikke offentlig men kravet var opprinnelig 200 millioner Euro. I 2016 tvang Frankrike Amazon til å betale 200 millioner Euro i skatt for deres virksomhet i landet. Det er fra før av kjent at Apple, Amazon, Facebook, og Google omsetter for milliarder i Norge uten at de blir krevd for skatt på hele omsetningen. EU påla i 2016 Apple å betale 13 millioner Euro i straffeskatt for sin virksomhet i Irland. Den gang beregnet man at Apple betalte så lite som 0.005 % i skatt i EU. Nå tar europeiske politikere til orde for innføringen av en såkalt “GAFA skatt” (GAFA: Google, Apple, Facebook og Amazon). EU jobber i disse dager med et konkret forslag om å innfør en egen tech-skatt nettopp for å få tak i de rettmessige skattepengene. Norske myndigheter har ikke uttalt seg hverken for eller mot en slik skatt, men i Danmark har regjeringen nylig uttalt at man helst lar det være. Den Danske regjeringen er eksplisitt redd de store amerikanske selskapene skal hevne seg og holde tilbake investeringer i Danmark. Kan vi ane at Norge stiller seg på dansk side? Er vi redde for amerikanske reaksjoner?

Sammenfallende for en trend i EU hvor de største tech-selskapene nå i økende grad reguleres har Facebook sin bruk av data kombinert fra Instragram og Facebook blitt forbudt i Tyskland. Dette som et ledd i å minske Facebook sin overveldende dominans på annonsemarkedet. Facebook, Google, Amazon og Apple har garantert mer statlig europeisk regulering i vente. GAFA skatten er tenkt å være en sjablon-skatt, hvor de tech-selskapene som har en omsetning på over 6 milliarder kroner, skal betale 3 % i skatt til EU.

Hvorfor ønsker vi ikke å utforme politikk og regelverk i denne retningen i Norge? Hva skyldes det at Norge sitter på gjerdet og avventer situasjonen? Det kan virke merkelig i og med at vi har valgt å agere på områder hvor bevisene er færre og det ikke har vært noen debatt i forkant. Jeg tenker selvsagt på de udokumenterte Huawei-anklagene fra PST og Justisministeren for noen uker siden (anklager som Datatilsynet mener kan være grunnlovsstridig).

Huawei-fabrikk i Kina. 100 milliarder dollar omsetter den kinesiske tech-giganten for.

Norge har valgt å følge USA sine anmodninger om å offentlig sverte kinesiske Huawei for å hindre de i å bli leverandører av basestasjonene for 5G nettet som skal ut på anbud rundt om i Europa nå. I denne forbindelse er det hensynet til rikets sikkerhet som løftes frem. Jeg skal ikke ha noen mening om Huawei og deres koblinger til den kinesiske staten, men Norges Justisminister tar gjerne til orde for å regulere internasjonale selskaper når beskjeden kommer fra Trump/USA, men tar ingen egne initiativ. Det tyder på at de mangler en politisk holdning til dette. Jeg kan ikke huske at PST eller Justisdeparementet noen gang har gått ut og pekt ut et enkelte (så langt jeg kan forstå, lovlig) selskap.

Burde all kritisk infrastruktur være statlig?
I Tyskland pågår det en gryende debatt om staten skal kjøpe seg opp i infrastrukturselskaper for å hindre at de store internasjonale aktørene får for stor innflytelse på områder som burde vært under statlig og demokratisk kontroll. Om vi ikke ønsker kineserne som leverandører, har vi bare svenske Ericsson igjen som kan levere 5G infrastruktur.

Om Tyskland og Frankrike ikke kan, som et aktuelt eksempel, produsere sine egne tog må de til sist velge kinesiske tog og lene seg på de når det kommer til fremtidens hurtigtog og denne delen av landenes kritiske infrastruktur. Om Norge vil ha et fremtidig eksportmarked, for la oss si for e-helse, må trolig staten kunne se for seg å investere massivt i norske selskaper (som kan bruke hjemmemarkedet og statlige avtaler) til å lære og utvikle seg for så å ta steget ut i verden. Alternativet er at våre helsesystem, vår data, og kritisk infrastruktur (tog, strøm, 5G etc.) blir avhengig av amerikanske eller kinesiske løsninger og leverandører. Estland er et godt eksempel på land med dårligere forutsetninger enn Norge som har tatt modige valg med tanke på å utvikle kritisk infrastruktur hjemme og lykkes.

Vår sittende regjering har det travelt med å selge ut alle statlige selskaper til utenlandske aktører og investorer. Det gir jo ingen mening i en slik ny internasjonal økonomisk og næringspolitisk virkelighet om Regjeringen da ikke kun lar politikken styres av ideologi (og mye tyder jo på at det er det foreldede dogmatiske, ideologiske prinsipper, som står i veien for moderne politikk og visjoner). Regjeringen har så langt ikke annonsert noen politikk som kan regulere de store tech-selskapene. I EU og spesielt i Tyskland og Frankrike svinger pendelen den motsatte retning. Er Norge i ferd med å komme i skikkelig på bakbenene i viktige økonomiske spørsmål og i utakt med resten av Europa hva gjelder sentrale politiske spørsmål knyttet til den pågående digitaliseringen?

Digitalkapitalismen

Tech-selskapene ønsker å kontrollere alle aspekter av våre liv og det vi gjør, for profitt. En dristig og viktig ny bok, The Age of Surveillance Capitalism av Shoshana Zuboff, identifiserer en ny epoke av kapitalismen. Før var det vi som søkte i Google. Nå er det Google som søker i oss. Hva forteller det oss om hvor digitaliseringen er på vei?

Over mer enn syv hundre sider beskriver Zuboff en”dispossession cycle” der vi alle jevnlig blir plyndret, våre opplevelser kidnappet og ekspropriert.

Glem klisjeen om at hvis det er gratis, da er du mest sannsynlig produktet, skriver hun. Du er ikke produktet; du er den forlatte kadaveret. Produktet kommer fra overskuddet av informasjon Tech-gigantene har røvet fra livet ditt. Det verste i en slik utvikling gjenstår likevel fra og materialisere seg, hevder hun, Tech-gigantene skifter nemlig nå strategi fra å fokusere på å kunne forutsi vår atferd til å konstruere den. Det er ikke lenger nok å automatisere informasjonsflyten om oss, advarer hun; målet er å automatisere oss!

Det eksisterer åpenbart en del diskusjoner om verdien av denne bokens evne til å bidra med en skarp kritikk av digitalkapitalimen (se under), men uansett er den et tungt bidrag til debatten om hvor kapitalismen og digitaliseringen er på vei.

Spesielt er jeg interessert i å forstå påstanden hennes om at den forrige industrielle revolusjonen kostet menneskeheten miljøet, mens den digitale industrielle revolusjonen nok vil koste oss humanismen og demokratiet.

Jeg skal komme tilbake til denne boken som jeg leser nå, men begynner her med å samle litt bakgrunn og lenker av andre som har skrevet og tenkt litt om denne boken.

https://www.theguardian.com/books/2019/feb/02/age-of-surveillance-capitalism-shoshana-zuboff-review

It`s been a while…

Da var det gått et år siden jeg oppdaterte disse sidene. Tanken har vært å bruke siden til å holde orden på mine tanker og samle referanser og erfaringer så de ikke bare flyr avsted. Å ta seg tid til dette er viktigere enn noen gang. En mjuk start i dag…

Huawei
Hvor rart er det ikke at PST nå går ut og anklager, uten å legge frem bevis, kineserne for å har tenkt å bruke Huawei til å stjele data fra norsk industri og norske privatpersoner. Min sønn og samboer kjøpte akkurat hver sin Huawei-telefon som fortsatt selges over disk. Hva skal man tro. Kan justisministeren bare ta for seg et selskap og anklage de helt uten å legge frem noe annet enn vage påstander? Er ikke i tvil om at man skal holde øye på kineserne som sikkert kunne tenkt seg å spionere eller bygge opp en kapasitet til å overvåke trafikken på våre basestasjoner (5G), men hva med de landene og selskapene som vi alt vet spionerer på oss? Hva med de som er tatt med buksene nede og som beviselig har tråkket over denne streken PST og Justisministeres er redd kineserne skal (i fremtiden) tråkke over? Snowden avslørte for en stund siden amerikanske NSA og deres omfattende overvåkning og spionering (først nektet alle på at noe slikt kunne foregå, så når det ble kjent at det var slik fikk vi høre at det viste jo alle). Facebook ble tatt i fjor. Russerne er under press for å ha blitt avslørt i samme ærend. Skulle vi ikke starte med å stenge ute Facebook og Google? Skulle vi ikke avslutte samarbeidet med NSA? Er Trump tryggere en Xi?

For meg ser det ut til at den norske reaksjonen kommer på direkte anmodning fra nettopp USA. Har vi ingen egen vilje? Hvorfor kan vi ikke ha en debatt om dette i offentligheten? Er bevisene for vage eller vil de ikke avsløre sine kilder? Skal vi bare stole på dem? Vet de hva de gjør?

Hvor trygt/lurt er det å etablere en business i Norge om man når som helst kan bli uglesett av myndighetene uten at anklagene blir begrunnet og bevis lagt frem? Er det ikke akkurat den typen udemokratisk spill vi beskylder kineserne for å bedrive? Hva forteller det da om oss? At vi er underlagt USA og er villige til å se våre prinsipper falle for å beskytte oss mot nettopp de som ikke spiller etter reglene (men at vi lystrer de som beviselig ikke følger reglene)? Dette skjer akkurat i de dager det legges frem en ny e-sikkerhetslov for Norge. En lov som gir PST full tilgang til alle norske innbyggere og bedrifter sin data og som Datatilsynet mener bryter med selveste Grunnloven Hva skjedde med debatten om innbyggernes (digitale) vern? Hva lærte vi av Lund-kommisjonen som grundig gikk e-tjenesten/PST opp etter sømmene og avslørte at de bedrev ulovlig overvåking og registrering av norske borgere på bakgrunn av deres politiske holdninger?

Kanskje skulle vi etterlyse en større debatt om sikkerhet og personvern istedet for å peke på kineserne som den store stygge ulven uten å si hva vi legger i det. Ja kanskje er det på sin plass å be om en Lund-kommisjon 2. Bortsett fra USA er det bare den eneste leverandøren av 5G basestasjoner, Eriksson, som står igjen (når ingen får handle med Huawei) som vinner.

En ting vet vi. Norge er et lite land og har ikke råd til å ha verdens nest største økonomi, Kina, som fiende. Dette lærte jo Norge med alt som skjedde når vi delte ut Fredsprisen til Liu sist.

Oppdatering

Siden jeg skrev dette har jeg lest svenske myndigheters reaksjon på påtrykkbingene fra USA på EU. Svenskene gjør en edruelig tilnærming som i mine øyne gir mening i en slik situasjon.

För svensk del har PTS tidigare gjort klart att de EU-regler man följer inte ger möjlighet att ställa krav på vilken utrustning som används utan att man bara utdelar tillstånd för frekvensutrymme och att det är operatörerna som avgör vilken utrustning som används.

Men i en intervju med TT nyligen gör digitaliseringsminister Anders Ygeman klart att han är öppen för att se över dagens lagstiftning.

– Jag vill inte peka ut ett enskilt bolag, men när vi ser den svenska lagstiftningen att vi har möjlighet att dra in eller vägra tillståndet för en operatör, så bör vi också överväga om vi ska ha möjligheten att utesluta en leverantör.

Spennende tanker om Amazon Go

Det har vært mye buzz om Amazon sin nye hel-automatiserte butikk i Seattle som åpnet nylig. Jeff Bezos er jo beryktet for å endevende verdikjedene i bransje etter bransje og etter noen år med prøving og feiling rundt hjemlevering av mat kjøpte Amazon Whole Foods for en tid tilbake og alle har siden undret hvordan dagligvarehandelen nå skal få seg sitt “Kodak moment”.

Som med alt annet disse tech-gigantene gjør handler det om å legge fantastiske midler på å automatisere og ta ut effekten av digitaliseringen for så å endevende nær sagt alle bransjer. Bransjer som ofte sliter med å gjøre transformasjonen fra den analoge verden (litt som Rema 1000 eller Norgesgruppen med faste kostnader som tvinger dem til å fokusere på kjernevirksomhet framfor innovasjon) til den digitale, mens altså Amazon og Google er digitale fra begynnelsen og ikke må skifte motorene mens flyet er i luften så å si.

Leste denne svært insiktsfulle artikkelen om den analoge verdens kamp for å være innovative i lys av de fødte digitale selskapenes formidable fortrinn og forutsetninger.

Norwegian vs Swedish Innovation policies

Sweden and Norway have two very different innovation policies. Sweden are making tight connections to Bryssels while Norway is withdrawing public risk capital from the Startup financing market and asking the private risk sector to take main stage and help build a new economy as the oil dependency needs to be cured.

Sweden – Game Plan Europe

Significant funding is yearly allocated to Swedish research and innovation for excellence and competitiveness. In addition to national funding, Swedish actors compete for considerable resources in the European research and innovation programmes. By June 2016, approximately 400 Swedish organisations had been awarded more than 550 MEuro from the European programme for research and innovation; Horizon 2020.

Launched in 2014, Horizon 2020 has come halfway through its seven-year programme period. Considerable amounts of funding towards individual grants and collaborative projects remain to be distributed in the coming years, and novel schemes such as the European Innovation Council are expected to be introduced. At the same time, the Commission and member states are taking initial steps towards the coming Framework Programme.

At Game plane Europe we discussed how to maintain a strong Swedish leadership in European collaborations for innovative solutions on global societal challenges and excellence.

A Swedish perspective on European Research and Innovation
Sweden is an international leader in research, innovation and business. As such, the country has high ambitions for participation in European research and innovation programmes. Horizon 2020 has the potential to substantially reinforce Sweden’s investments in research and innovation and to drive international cooperation. The session presented political priorities for maintaining a competitive Swedish research and innovation system with a focus on European investments in the coming years.

http://www.vinnova.se/en/Publications-and-events/Calendar/2016/Welcome-to-Spelplan-Europa/?utm_campaign=unspecified&utm_content=unspecified&utm_medium=email&utm_source=apsis-anp-3

Norwegian named their plan: Good ideas – Future jobs

The plan allocates NOK 400 million in measures to make it easier to succeed as an entrepreneur in Norway. In addition to supporting the Norwegian entrepreneurial environment, is one of the aims to attract more foreign players, both companies and investors.

Minister of Finance, Monica Mæland highlight three main features of the plan that will make Norway a “better entrepreneurial country”: Make access to capital easier Making entrepreneurship and innovation to a part of education in Norway Creating a culture of rooting for entrepreneurs and accept that not everyone succeeds. – Many will fail Norwegian Minister believes that today is a culture in Norway where many fear to fail, and we hope the entrepreneurial plan will help change these attitudes. – There are many who think that it is shameful to failed, rather than looking at it as an important experience, says Mæland. – Many entrepreneurs will fail, the important thing is that they do it at as early a stage as possible of corporate life, she says.

https://www.regjeringen.no/contentassets/ff38c0b943c740fea43752f099a2632c/grunderplan_2015.pdf

Norwegian government criticized by tech entrepreneurs

The last weeks Norwegian entrepreneurs have openly been targeting the government for it´s innovations efforts. Public risk finance have been redrawn from the market and digitalization is still not at the top of the priority list.

(Norwegian/DN) Grunder Opprør – Entrepreneurial revolt against politicians

“In a new manifesto takes several of the most prolific entrepreneurs urged to spend two percent of the oil fund for start-up businesses, as well as create a super fund in ten billion.

Among the requirements is a separate digital department, programming as a compulsory subject in primary schools, a super fund of 10 billion was invested in entrepreneurial companies, as well as turning two percent of Oil Fund towards investments in privately held growth companies

(Norwegian/Aftenposten) Norge må sette digitaliseringen som øverste prioritet. Foran arbeid, helse, klima og skole –  Norway must put digitization as top priority. Over work, health, climate and school

(Google translate) The major structural shift away from an oil and gas-based energy is inevitable and will alone require significant new growth. It is necessary for the world and Norway will achieve climate targets, while oil and gas will ousted greener energy. Even with an oil price between 60 and $ 94 – significantly higher than today – must rest of Norway’s exports more than double in up to 2040 to compensate for the decline in the petroleum sector. This amounts to almost as much money as all state tax revenue from mainland Norway. So we need an enormous amount of creativity and innovation to succeed in petroleum realignment.

Here’s the solution: Norway must put digitization as top priority. Front work, ahead of health, ahead of climate, in front of school. Because we as a nation will not be able to achieve the goals we have set ourselves within these political heartland, if they fall outside the scope of the digital future. The policy will simply not work” 

The man behind this initiative – Frode Eilertsen, a former Executive Vice President and Head of Digital Transformation of Schibsted, global head of tech in the energy sector for McKinsey, venture capitalist and entrepreneur from the United States.o

Here is from the manifesto they wrote this week:

The Norwegian society is facing dramatic changes. The disruption that every day reaches new corners of our society, due to a rapid development of technology, the explosion of data and quantum leap in artificial intelligence. Now is governed by global players, it affects hard across sectors and turmoil will have major consequences for our society. Many Norwegian companies currently lack the ability to innovate within the established structures and the defects largely expertise to respond to the technological transformation. Especially vulnerable are the very large and established. Meanwhile, expect the stock market that these businesses deliver an annual economic growth of up to 20 percent over the next 15 years. In addition, the politicians that there are these old locomotives that will deliver new jobs.

We think it is not realistic with the current development. Historically, such growth only in exceptional cases occurred among the most successful gazelle companies. And today is competition from new start-up companies and global players too strong and gets stronger; operators not only threatens future growth, but ultimately all the sovereignty of Norway and the foundation of our welfare model – financing and control. Not only within certain sectors, but also within the community core areas – health, education, energy, transportation, banking, insurance – even public administration. Norway must therefore put digitization as top priority. No work, no health, no climate, no school. This is not because these areas are not very important and the sum constitutes the foundation of the Norwegian society of the future, but simply because we as a nation will not be able to achieve the goals we have set ourselves within these political heartland. If they fall outside the scope of the digital future, then the policy will simply not work. Then all the Norwegian welfare model threatened.

 

App workers unite! or Welcome to the 1099 economy!

18-homejoy.w529.h352.2xThis weekend I read a couple of articles around this new phenomena of the so called under paid “app workers” of Uber, Taskrabbit and Homejoy. To be honest, with huge investment from companies like Google Ventures, one could ask for better business models than wage-dumping to invest in. App workers unite! But does convenience services need to be build on a work force that cant make a living from their work?

Let´s see what happens next (more strikes ahead?) – the future of services built on just low paid, unskilled workers might not be the next big thing in Silicon Valley.

Update: The Sharing Economy’s ‘First Strike’: Uber Drivers Turn Off the App 

Heres some background to get you on top of the latest development:

BloomThat (Uber for flowers), and Shyp (Uber for packages), estimated that venture capitalists invested $1.6 billion in so-called “on-demand” start-ups in 2013 alone. SherpaVentures predicts that so-called “freelance marketplace” or “managed-service” labor models used by these companies are poised to transform industries like law, health care, and investment banking, and that fewer people have traditional full-time or part-time jobs as a result. This, in the firm’s mind, is a good thing. Read the full article in NYMAG here

“We want the company to understand that we are not just ants,” Joseph DeWolf, a member of CADA’s leadership council, told me at the Teamsters Union hall in Del Monte, California. “What we want is a living wage, an open channel of communication with the company, and basic respect.” DeWolf said CADA is signing up members, collecting dues, and plans to strike in LA if Uber refuses to come to the negotiating table.

It won’t be easy. Drivers are going up against a burgeoning goliath valued at around $18 billion. The company just hired David Plouffe, who managed Barack Obama’s presidential campaigns; it’s active in 130 cities; and if company executives are to be believed, it doubles its revenue every six months.

Uber makes that money by relying on a network of thousands of drivers who are not technically employees of the company, but rather independent contractors — the company calls them “driver-partners” — who receive a percentage of its fares. Read the rest of the article in The Jacobin here

The Freelancer Economy is Here. Should We Celebrate? Early this month, the Freelancers Union released the results of an Edelman study which found that an astounding 34 percent of the U.S. workforce is now comprised of “freelancers.”

In considering the results of the co-commissioned study, the Freelancers Union was in an oddly celebratory mood:

But this is more than an economic change. It’s a cultural and social shift on par with the Industrial Revolution. Just as the move from an agrarian to an industrial society had dramatic effects on social structures around civil rights, workforce participation, and even democracy itself, so too will this shift to a more independent workforce have major impacts on how Americans conceive of and organize their lives, their communities, and their economic power.

This and countless other studies make it hard to contest the notion that the “end of jobs” is indeed nigh, and few would argue with the Freelancers Union’s assertion that this major labor shift will have a massive social impact. But whether we should happily embrace this shift is still up for debate. Read the full article here

Innovation: The Government Was Crucial After All

“The great advances of civilization,” wrote Milton Friedman in Capitalism and Freedom, his influential best seller published in 1962, “whether in architecture or painting, in science or literature, in industry or agriculture, have never come from centralized government.” He did not say what he made of the state-sponsored art of Athens’s Periclean Age or the Medici family, who, as Europe’s dominant bankers but then as Florentine rulers, commissioned and financed so much Renaissance art. Or the Spanish court that gave us Velázquez. Or the many public universities that produced great scientists in our times. Or, even just before Friedman was writing, what could he have made of the Manhattan Project of the US government, which produced the atomic bomb? Or the National Institutes of Health, whose government-supported grants led to many of the most important pharmaceutical breakthroughs?

We could perhaps forgive Friedman’s ill-informed remarks as a burst of ideological enthusiasm if so many economists and business executives didn’t accept this myth as largely true. We hear time and again from those who should know better that government is a hindrance to the innovation that produces economic growth. Above all, the government should not try to pick “winners” by investing in what may be the next great companies. Many orthodox economists insist that the government should just get out of the way.

Read the rest of the NYBOOKS article here

The Entrepreneurial State: Debunking Public vs. Private Sector Myths

by Mariana Mazzucato
Anthem, 237 pp., $19.95 (paper)