Norge må gå foran og innføre en “GAFA skatt”!

Frankrike har i forrige uke blitt enige med Apple, i et forlik, at de skal betale tilbake skatt som de har unndratt over de siste ti årene. Summen er ikke offentlig men kravet var opprinnelig 200 millioner Euro. I 2016 tvang Frankrike Amazon til å betale 200 millioner Euro i skatt for deres virksomhet i landet. Det er fra før av kjent at Apple, Amazon, Facebook, og Google omsetter for milliarder i Norge uten at de blir krevd for skatt på hele omsetningen. EU påla i 2016 Apple å betale 13 millioner Euro i straffeskatt for sin virksomhet i Irland. Den gang beregnet man at Apple betalte så lite som 0.005 % i skatt i EU. Nå tar europeiske politikere til orde for innføringen av en såkalt “GAFA skatt” (GAFA: Google, Apple, Facebook og Amazon). EU jobber i disse dager med et konkret forslag om å innfør en egen tech-skatt nettopp for å få tak i de rettmessige skattepengene. Norske myndigheter har ikke uttalt seg hverken for eller mot en slik skatt, men i Danmark har regjeringen nylig uttalt at man helst lar det være. Den Danske regjeringen er eksplisitt redd de store amerikanske selskapene skal hevne seg og holde tilbake investeringer i Danmark. Kan vi ane at Norge stiller seg på dansk side? Er vi redde for amerikanske reaksjoner?

Sammenfallende for en trend i EU hvor de største tech-selskapene nå i økende grad reguleres har Facebook sin bruk av data kombinert fra Instragram og Facebook blitt forbudt i Tyskland. Dette som et ledd i å minske Facebook sin overveldende dominans på annonsemarkedet. Facebook, Google, Amazon og Apple har garantert mer statlig europeisk regulering i vente. GAFA skatten er tenkt å være en sjablon-skatt, hvor de tech-selskapene som har en omsetning på over 6 milliarder kroner, skal betale 3 % i skatt til EU.

Hvorfor ønsker vi ikke å utforme politikk og regelverk i denne retningen i Norge? Hva skyldes det at Norge sitter på gjerdet og avventer situasjonen? Det kan virke merkelig i og med at vi har valgt å agere på områder hvor bevisene er færre og det ikke har vært noen debatt i forkant. Jeg tenker selvsagt på de udokumenterte Huawei-anklagene fra PST og Justisministeren for noen uker siden (anklager som Datatilsynet mener kan være grunnlovsstridig).

Huawei-fabrikk i Kina. 100 milliarder dollar omsetter den kinesiske tech-giganten for.

Norge har valgt å følge USA sine anmodninger om å offentlig sverte kinesiske Huawei for å hindre de i å bli leverandører av basestasjonene for 5G nettet som skal ut på anbud rundt om i Europa nå. I denne forbindelse er det hensynet til rikets sikkerhet som løftes frem. Jeg skal ikke ha noen mening om Huawei og deres koblinger til den kinesiske staten, men Norges Justisminister tar gjerne til orde for å regulere internasjonale selskaper når beskjeden kommer fra Trump/USA, men tar ingen egne initiativ. Det tyder på at de mangler en politisk holdning til dette. Jeg kan ikke huske at PST eller Justisdeparementet noen gang har gått ut og pekt ut et enkelte (så langt jeg kan forstå, lovlig) selskap.

Burde all kritisk infrastruktur være statlig?
I Tyskland pågår det en gryende debatt om staten skal kjøpe seg opp i infrastrukturselskaper for å hindre at de store internasjonale aktørene får for stor innflytelse på områder som burde vært under statlig og demokratisk kontroll. Om vi ikke ønsker kineserne som leverandører, har vi bare svenske Ericsson igjen som kan levere 5G infrastruktur.

Om Tyskland og Frankrike ikke kan, som et aktuelt eksempel, produsere sine egne tog må de til sist velge kinesiske tog og lene seg på de når det kommer til fremtidens hurtigtog og denne delen av landenes kritiske infrastruktur. Om Norge vil ha et fremtidig eksportmarked, for la oss si for e-helse, må trolig staten kunne se for seg å investere massivt i norske selskaper (som kan bruke hjemmemarkedet og statlige avtaler) til å lære og utvikle seg for så å ta steget ut i verden. Alternativet er at våre helsesystem, vår data, og kritisk infrastruktur (tog, strøm, 5G etc.) blir avhengig av amerikanske eller kinesiske løsninger og leverandører. Estland er et godt eksempel på land med dårligere forutsetninger enn Norge som har tatt modige valg med tanke på å utvikle kritisk infrastruktur hjemme og lykkes.

Vår sittende regjering har det travelt med å selge ut alle statlige selskaper til utenlandske aktører og investorer. Det gir jo ingen mening i en slik ny internasjonal økonomisk og næringspolitisk virkelighet om Regjeringen da ikke kun lar politikken styres av ideologi (og mye tyder jo på at det er det foreldede dogmatiske, ideologiske prinsipper, som står i veien for moderne politikk og visjoner). Regjeringen har så langt ikke annonsert noen politikk som kan regulere de store tech-selskapene. I EU og spesielt i Tyskland og Frankrike svinger pendelen den motsatte retning. Er Norge i ferd med å komme i skikkelig på bakbenene i viktige økonomiske spørsmål og i utakt med resten av Europa hva gjelder sentrale politiske spørsmål knyttet til den pågående digitaliseringen?